FØRE VAR OM ØKONOMI FØR DU PREGES FOR MYE AV ALDERDOM

Levealderen i Norge høynes. Det er mange som svekkes mentalt og fysisk når alderen øker på. Noen utvikler også demens. Svekkelsene utvikles ulikt hos ulike personer og det er ikke godt å vite på forhånd hvem som får hvilke svekkelser under alderdommen. Går det for langt, kan man risikere å miste den rettslige handleevnen sin. Da vil det være en fordel om man på forhånd har tatt høyde for en slik mulighet og har opprettet fremtidsfullmakt.

Det er mer vanlig å tenke på å planlegge arv, opprette testament og vurdere forskudd på arv enn å ta høyde for hva som kan skje om man mister den rettslige handleevnen på grunn av svekkelse før man går bort. Hvis man kommer i en situasjon hvor man ikke evner å ivareta sine interesser lenger, da er det for sent å få opprettet testament, foreta rettslige disposisjoner, som for eksempel å overføre hytte og bolig til andre, og også for sent å få opprettet fullmakt til selvvalgte personer som kan disponere for seg slik man selv vil.

Alle som har passert myndighetsalderen (18 år) har i utgangspunktet rettslig handleevne. Rettslig handleevne er evnen til selv å inngå avtaler og binde seg rettslig.

Hvis en persons mentale kapasitet blir redusert, for eksempel på grunn av aldersbetinget demens, kan dette medføre tilsvarende reduksjon eller bortfall av den rettslige handleevnen. I slike tilfeller blir det behov for at andre kan treffe avgjørelser på personens vegne.

To hovedspor er mulig:

1) vergemål (offentlig innblanding) eller

2) fremtidsfullmakt (bestemmer selv).

En måte å sikre seg og sin families hånd på rattet for å disponere over egen formue om svekkelsen skulle inntreffe, er altså å opprette fremtidsfullmakt mens man ennå er åndsfrisk.

En fremtidsfullmakt er en fullmakt til én eller flere personer om å representere fullmaktsgiveren etter at fullmaktsgiveren på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser innen de områdene som omfattes av fullmakten.

Slik fullmakt kan omfatte både økonomiske anliggender og forhold av mer personlig karakter, slik som hvor man skal bo. Man kan i fremtidsfullmakten gi fullmektigen tillatelse til å selge fast eiendom, gi bort gaver, disponere bankkonti, betale regninger, ha kontakt med offentlige myndigheter osv. Det å ha en fullmektig som rettmessig kan selge eller gi bort fast eiendom til for eksempel ektefelle eller egne barn når man selv ikke lenger har mulighet, anses som meget praktisk. Uten en fremtidsfullmakt kan det bli vanskelig å få mulighet til å gjøre slike disposisjoner når eieren for eksempel kommer på sykehjem på grunn av sterk fremskreden demens. Uten fremtidsfullmakt kan eneste utvei være å prøve å få fylkesmannen med på det og at det oppnevnes en verge. Det vil i så fall være det offentlige som vurderer om en disposisjon vil være i den sykes interesse, og det er ingen selvfølge at salg eller gave vil bli løsningen så lenge eieren er i live.

En fremtidsfullmakt kan være en fullmakt som gjelder for fremtiden (ikke straks), det vil si en ren fremtidsfullmakt, eller en fullmakt som trer i kraft straks man signerer (en såkalt vedvarende fullmakt).

Fremtidsfullmakter har blitt lovregulert med vergemålsloven fra 26. mars 2010 nr. 9. Denne loven trådte i kraft 1. juli 2013. Reglene er inntatt i kapittel 10 i loven.

Det er knyttet formkrav til fremtidsfullmakten. En slik fullmakt skal gjøres skriftlig med to vitner som fullmaktsgiveren har godtatt, og som er til stede sammen og vet at dokumentet skal være en fremtidsfullmakt. Mens vitnene er til stede, skal fullmaktsgiveren skrive under dokumentet eller vedkjenne seg sin underskrift. Vitnene skal underskrive dokumentet mens fullmaktsgiveren er til stede, og etter hans eller hennes ønske. Vitnene må ha fylt 18 år og må ha evne til å forstå betydningen av underskriften. Fullmektigen kan ikke være vitne. Det samme gjelder fullmektigens ektefelle, samboer, foreldre, barn og barnebarn.

Dersom reglene om formkrav ikke er fulgt, er dokumentet ugyldig som fremtidsfullmakt. Formkravene ligner på de som gjelder ved opprettelse av testament.

Slike fullmakter er mest praktisk å opprette for eldre mennesker (gjerne over 65 år) i starten av demens. Dette kan være når man har fått diagnose. Eller man kan opprette slik fullmakt med en gang man merker en endring mentalt. Det kan også dreie seg om yngre personer som har sinnslidelse med passiv fase, f eks bipolar lidelse.

Fremtidsfullmakt må ikke forveksles med den retten nærstående har til en viss representasjonsrett. Nærstående vil ha rett til å betale regninger for mennesker som ikke kan ivareta sine økonomiske interesser. Det går under begrepet legalfullmakt. Statens Kartverk aksepterer for eksempel ikke slike legalfullmakter for tinglysning. Dersom det er behov for tinglysning, så må man ha fremtidsfullmakt.
Alle kan være fullmaktsgivere og opprette en fremtidsfullmakt. Vilkåret er at man må ha evne til å forstå fullmaktens betydning. Det vil si at man må være tilstrekkelig åndsfrisk på det tidspunktet den blir opprettet. Det kan plutselig være for sent.

En ren fremtidsfullmakt trer vanligvis i kraft når fullmektigen mener fullmaktsgiver er kommet i en tilstand som nevnes i fullmakten, for eksempel blitt dement i så stor grad at man ikke kan ivareta egne interesser. Man kan få legeerklæring som bevis. Etter vergemålsloven § 84 kan fullmektigen be fylkesmannen om å stadfeste ikraftsettelsen av fremtidsfullmakten. Dette kan ha betydning som bevismoment overfor tredjepersoner. Men dette har ikke betydning for om fremtidsfullmakten er gyldig eller i kraft. Man må likevel være oppmerksom på at noen steder krever stadfestet fullmakt. 

En vedvarende fremtidsfullmakt trer i kraft straks den er opprettet.

Fordelene ved en vedvarende fremtidsfullmakt, som trer i kraft med det samme den er opprettet, er at det ikke skal være behov for legeerklæring eller stadfestelse av fylkesmannen. Fullmaktsgiver kan når som helst trekke fullmakten tilbake. Det er imidlertid avgjørende viktig at fullmaktsgiver må kunne stole på fullmektigen når han eller hun utsteder en såkalt vedvarende fremtidsfullmakt. En slik fullmakt gjelder selv om man er åndsfrisk, som man jo må være for å få den opprettet.

Den som ikke har fått opprettet fremtidsfullmakt, og kommer i en situasjon hvor han eller hun ikke er i stand til å ivareta sine interesser lenger, kan bli satt under vergemål. Det blir oppnevnt en verge av fylkesmannen, og det er ikke sikkert det blir en i familien.

En begjæring om vergemål sendes inn til fylkesmannen dersom en person trenger bistand, eller antas å trenge bistand, til å ivareta sine egne økonomiske eller personlige interesser på grunn av sin fysiske og/eller psykiske tilstand eller funksjonsevne. Begjæring om vergemål kan sendes inn av personen selv, nære pårørende, vergen dersom personen allerede er under vergemål, eller av behandlende lege eller tilsynslege.

Etter vergemålsloven 26. mars 2010 nr. 9 § 20, kan blant annet følgende medisinske tilstander eller diagnoser danne grunnlag for begjæring om vergemål: demens eller alvorlig svekket helbred. Alvorlig svekket helbred er ment å dekke alle former for fysiske svekkelser som kan medføre at en person ikke makter å ivareta sine interesser.

Dersom man ønsker å påvirke hvem som skal være verge (fullmektig) eller hvilke disposisjoner av økonomisk eller personlig art som skal utføres når man ikke selv evner å ivareta sine interesser, så må man opprette en fremtidsfullmakt. I vår tid, med lengre levealder, bør fremtidsfullmakt antakelig være et tema som folk er like bevisst på som temaene arv, ektepakt, samboerkontrakt og testament.

Velkommen til å ta kontakt med advokat Scheel for en samtale om temaet ditt ved behov for juridisk bistand.

Besøksadresse: Slemdalsveien 70, 0370 Oslo (På Vinderen, rett ved T-banestoppet)

Mobiltlf: +47 90 75 45 70
E-post: marianne.scheel@advms.no