Advokat fremtidsfullmakt contra vergemål
Alle som har passert myndighetsalderen (18 år) har i utgangspunktet rettslig handleevne. Rettslig handleevne er evnen til selv å inngå avtaler og binde seg rettslig.
Hvis en persons mentale kapasitet blir redusert, for eksempel på grunn av aldersbetinget demens, kan dette medføre tilsvarende reduksjon eller bortfall av den rettslige handleevnen. I slike tilfeller blir det behov for at andre kan treffe avgjørelser på personens vegne.
To hovedspor er mulig:
1) vergemål (offentlig innblanding) eller
2) fremtidsfullmakt (bestemmer selv).
1) Vergemål
Det offentlige kan gripe inn og oppnevne verge. Det skal da sendes en begjæring til fylkesmannen om vergemål.
Generell informasjon om begjæring av vergemål:
En begjæring om vergemål sendes inn dersom en person trenger bistand, eller antas å trenge bistand, til å ivareta sine egne økonomiske eller personlige interesser på grunn av sin fysiske og/eller psykiske tilstand eller funksjonsevne. Begjæring om vergemål kan sendes inn av personen selv, nære pårørende, vergen dersom personen allerede er under vergemål, eller av behandlende lege eller tilsynslege. Begjæringen behandles av fylkesmannen i fylket der personen er folkeregistrert. Hvis det er snakk om å frata den rettslige handleevnen helt eller delvis, skal saken behandles av tingretten. Dersom vedkommendes behov kan dekkes ved andre og mindre inngripende ordninger, f.eks. faste oppdrag i bank, fullmakt, forvaltning av pensjon og trygd gjennom NAV, eller disponering av kontantytelsen for langtidspasienter ved institusjon, skal slike ordninger fortrinnsvis velges.
Tilstander som kan danne grunnlag for begjæring om vergemål:
Etter vergemålsloven 26. mars 2010 nr. 9 § 20, kan følgende medisinske tilstander eller diagnoser danne grunnlag for begjæring om vergemål: sinnslidelse, demens, psykisk utviklingshemming, rusmiddelmisbruk, alvorlig spilleavhengighet eller alvorlig svekket helbred. Sinnslidelse brukes som en samlebetegnelse og omfatter i tillegg til demens, ulike former for psykoser, herunder bipolar lidelse og schizofreni, samt andre typer mentale eller atferdsmessige lidelser som har oppstått som følge av skade, sykdom eller stoffbruk. Personer med ulike grader av autisme vil kunne omfattes som følge av forstyrrelser i den psykologiske utviklingen. Psykisk utviklingshemming omfatter bl.a. personer med Downs syndrom. Rusmiddelmisbruk omfatter misbruk av alle ulike typer rusmidler. Alvorlig spillavhengighet fordrer et omfang som innebærer at vedkommende ikke er i stand til å «ivareta sine forpliktelser». Alvorlig svekket helbred er ment å dekke alle former for fysiske svekkelser som kan medføre at en person ikke makter å ivareta sine interesser.
2) Fremtidsfullmakt
En fremtidsfullmakt kan være en fullmakt som gjelder for fremtiden (ikke straks), det vil si en ren fremtidsfullmakt, og en fullmakt som trer i kraft straks man signerer (en såkalt vedvarende fullmakt). En fremtidsfullmakt kan også være av type vedvarende en tid i fremtiden.
Fremtidsfullmakter har blitt lovregulert med den nye vergemålsloven fra 26. mars 2010 nr. 9. Denne loven trådte i kraft 1. juli 2013. Reglene er inntatt i kapittel 10 i loven.
I vergemålsloven § 78 er fremtidsfullmakten definert slik:
En fremtidsfullmakt er en fullmakt til én eller flere personer om å representere fullmaktsgiveren etter at fullmaktsgiveren på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser innen de områdene som omfattes av fullmakten.
En fremtidsfullmakt kan omfatte både økonomiske og personlige forhold. Den kan begrenses til å gjelde bestemte områder.
Det skal gå klart frem av fullmakten (ren fremtidsfullmakt) at den skal gjelde etter at fullmaktsgiveren har kommet i en tilstand som nevnt i § 78.
Det er knyttet formkrav til fremtidsfullmakten, § 81. En slik fullmakt skal gjøres skriftlig med to vitner som fullmaktsgiveren har godtatt, og som er til stede sammen og vet at dokumentet skal være en fremtidsfullmakt. Mens vitnene er til stede, skal fullmaktsgiveren skrive under dokumentet eller vedkjenne seg sin underskrift. Vitnene skal underskrive dokumentet mens fullmaktsgiveren er til stede, og etter hans eller hennes ønske. Vitnene må ha fylt 18 år og må ha evne til å forstå betydningen av underskriften. Fullmektigen kan ikke være vitne. Det samme gjelder fullmektigens ektefelle, samboer, foreldre, barn og barnebarn.
Dersom reglene om formkrav ikke er fulgt, er dokumentet ugyldig som fremtidsfullmakt.
Vergemålsloven inneholder også regler om hvilke opplysninger fullmakten bør inneholde, om ikrafttredelse og stadfesting av ikrafttredelsen av fylkesmannen. (§§ 82, 83 og 84). Loven har også regler om fullmektigens oppgaver, om inhabilitet, om gaver, om vederlag og om tilbakekall av fremtidsfullmakt. I vergemålsloven § 92 er det presisert at også avtalelovens bestemmelser gjelder for fremtidsfullmakter. Avtaleloven gjelder også for fullmektigens disposisjoner og ansvar.
Det er praktisk at fullmakten inneholder en klausul om at en annen person skal være fullmektig for det tilfellet at fullmektigen blir midlertidig eller varig forhindre fra å utføre sitt oppdrag (suksessiv fullmektig). Det kan også være flere suksessive fullmektiger opplistet.
3) Når er det aktuelt å opprette en fremtidsfullmakt?
Slike fullmakter er mest praktisk å opprette for eldre mennesker (gjerne over 65 år) i starten av demens. Man har fått diagnose. Eller med en gang man merker en endring mentalt. Det kan også dreie seg om yngre personer som har sinnslidelse med passiv fase, f eks bipolar lidelse.
Alle kan være fullmaktsgivere og opprette en fremtidsfullmakt, dog må man ha evne til å forstå fullmaktens betydning, § 79, første ledd.
En vedvarende fremtidsfullmakt trer i kraft straks. En ren fremtidsfullmakt trer i kraft når fullmektigen mener fullmaktsgiver er kommet i en § 78 tilstand.
Fordelene ved en vedvarende fremtidsfullmakt, som trer i kraft med det samme den er opprettet, er at det ikke er behov for legeerklæring eller stadfestelse av fylkesmannen. Fullmaktsgiver kan når som helst trekke fullmakten tilbake. Det er imidlertid avgjørende viktig at fullmaktsgiver må kunne stole på fullmektigen når han eller hun utsteder en såkalt vedvarende fremtidsfullmakt.
Her finner du Vergemålsloven (Lovdata)
Velkommen til å ta kontakt med advokat Scheel for en samtale om temaet ditt ved behov for juridisk bistand.
Besøksadresse: Slemdalsveien 70, 0370 Oslo (På Vinderen, rett ved T-banestoppet)
Mobiltlf: +47 90 75 45 70
E-post: marianne.scheel@advms.no